Drømmen om å kunne fly...

Fra så langt tilbake som jeg kan huske, så har jeg drømt om å kunne være ett med vinden.

Som en menneskefugl. Ikke beherske, men være ett, med luftelementet.

Jeg har hatt mange netter i himmelen.

Under hard opplæring, har jeg bit for bit klatret meg oppover. På kosteskaft(hvorfor jeg selv har valgt å legge inn en klisjè vet jeg ikke) og uten.

De siste årene har jeg mindre og mindre flydd om natten. Og gjort det om dagen istedenfor. Selvsagt ikke på samme måte.

Men gjennom ord, handling, opplevelser.

Og oppdaget på nytt og nytt igjen det jeg egentlig alltid har visst.

At jeg allerede Er Ett.

med alt.

og ingenting.

초콜릿!